Helsepersonellplan 2040: Slik kan KI frigjøre 17 300 årsverk

Fredag la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre frem Helsepersonellplan 2040. Over 150 tiltak skal sikre at Norge har nok folk på jobb når eldrebølgen treffer for fullt. Bakgrunnen er tall det er vanskelig å snakke seg bort fra. Fortsetter utviklingen som i dag, vil landet mangle 42 400 helsearbeidere i 2040, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ambisjonen er riktig, og tidspunktet er ikke tilfeldig. Tre dager tidligere slo Riksrevisjonen alarm om at norske kommuner ikke er dimensjonert for eldrebølgen vi allerede står midt i. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var tydelig på at det er reell risiko for svikt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene til eldre. I 2026 blir det alene 20 000 flere innbyggere over 80 år. Allerede i 2030 vil det for første gang bo flere eldre enn barn i Norge. Innen 2050 nærmer gruppen over 80 år seg 600 000 personer, ifølge Folkehelseinstituttet.

Mot dette bakteppet er planen et nødvendig forsøk på å gå fra varsel til handling. Vestre understreker at ingen enkelttiltak løser oppgaven, og at flere ting må skje samtidig. Han har rett. Et heltidsløft kan gi opptil 22 000 flere årsverk. Endrede turnusordninger kan gi noen tusen til. Økt utdanningskapasitet, lavere sykefravær og flere som står lenger i jobb trekker i samme retning.

Ett av tiltakene skiller seg likevel ut, både i størrelse og i hvor lite konkret det er beskrevet. Regjeringen anslår at «mer teknologi og AI», sammen med bedre ansvars- og oppgavedeling, kan redusere behovet med 17 300 årsverk. Det er det nest største enkelttallet i hele planen. Samtidig er det tallet som står mest alene. Planen peker på målet, men sier lite om veien dit.

Hvor skal de 17 300 årsverkene komme fra?

Her er det verdt å stoppe opp. For når et helsevesen i knapphet skal hente ut 17 300 årsverk gjennom teknologi, handler det ikke først og fremst om roboter eller fjern kunstig intelligens som skal stille diagnoser på egen hånd. Det handler om noe langt mer jordnært: å slutte å bruke høyt utdannede fagfolk til oppgaver de ikke trenger seks års utdanning for å gjøre.

Dokumentasjon er det tydeligste eksempelet. En sykepleier, fastlege eller legevaktslege bruker en betydelig del av arbeidsdagen på å skrive journal, føre notater og fylle ut skjemaer. Mye av dette arbeidet skjer etter at pasienten har gått, eller på kvelden etter at vakten er over. Det er tid som ikke går til pasienten, men som likevel krever en fagperson. Akkurat denne formen for feilbruk av kompetanse er noe av det dyreste et helsevesen i knapphet kan drive med. Regjeringens eget begrep om bedre oppgavedeling peker rett på det.

Forskjellen mellom Vestres plan og virkeligheten i mange norske klinikker er at teknologien som faktisk frigjør denne tiden, allerede finnes og allerede er i bruk. Den krever ikke at man venter på 2040.

Teknologien finnes allerede

Et voksende antall fastleger, spesialister og kommunale tjenester bruker i dag KI-baserte verktøy som lytter til samtaler og gjør dem om til strukturerte notater. Resultatet er at dokumentasjonstiden faller, ofte med mellom 25 og 40 prosent, og at oppmerksomheten flyttes tilbake dit den hører hjemme, til pasienten foran deg fremfor skjermen ved siden av. Det er ikke en visjon om fremtidens helsevesen. Det er en arbeidsdag som ser litt annerledes ut allerede neste uke.

I Journalia ser vi dette i praksis hver dag. Verktøyet er allerede i bruk på tvers av ulike fagfelt, institusjoner og land. Flere kommuner er også i gang, blant dem Oslo, Eidskog og Fredrikstad, der ansatte i helse- og omsorgstjenesten bruker løsningen i en hverdag preget av nettopp den knappheten Riksrevisjonen advarer mot. Erfaringen så langt er at gevinsten ikke bare er spart tid, men bedre dokumentasjonskvalitet og mindre slitasje på folk som ellers ville skrevet notater lenge etter at arbeidsdagen offisielt var over.

Dette er ikke et argument for at teknologi alene løser bemanningskrisen. Det gjør den ikke, og Vestre har rett i at flere tiltak må virke sammen. Poenget er et annet. Av de åtte hovedgrepene i planen er teknologi og oppgavedeling de to som raskest kan settes ut i live, fordi løsningene allerede er prøvd, tatt i bruk og dokumentert i norsk helsevesen. Tiltak som heltidsløft og en ny turnuskultur tar år å forhandle frem og innføre. Å gi en fastlege tilbake to timer av dagen kan skje denne måneden.

Fra ord til handling

Hvis planen skal lykkes, må «mer teknologi og AI» bli noe annet enn en linje i et regneark. Det må bli en konkret prioritering i hver kommune og hver klinikk, med innkjøp, opplæring og krav til kvalitet og personvern. Teknologien finnes. Dokumentasjonen på at den virker, finnes. Det som gjenstår, er å ta den i bruk i stor nok skala til at de 17 300 årsverkene blir noe mer enn et anslag.

Vestre sa det selv da han la frem planen: «Nå må vi gå fra ord til handling.» På akkurat det punktet er vi helt enige. Og på ett av de åtte områdene er handlingen allerede mulig i dag.